Jeg kan nok ikke skylde alt på løpingen... Antakeligvis var det en form for systemfeil, et eller annet jeg hadde fått i meg som ikke var helt bra, som kroppen min gjorde sitt beste for å kvitte seg med. Og heldigvis rakk jeg hjem! Tenk, hva gjør man forresten hvis man har løpt langt hjemmefra og man bare måååå gjøre sitt fornødne? Rygger baklengs inn i en busk som en annen hund? Nei, jeg tør ikke tenke tanken engang... Det er ingenting som er så herlig som ens eget toalett når man trenger det som mest.
En helt annen ting var at vegg i vegg med badet ligger stuen, og der satt min kjære mann med fire kamerater og så landskamp... Jeg tittet inn og hilste forsiktig, litt smårød under luggen... Og for første gang i livet var jeg glad for at mannen fikk viljen sin mht. surround-anlegg ;-)
Ja man kan jammen erfare litt ekstra driv på flere måter når man er ute å jogger. Sitter her å humrer for meg selv. Du skriver veldig morsomt og gjenkjennelig. :) Ikke opplevd en slik krise selv, men det er noen ganger det kan finne på å komme litt overdrevent mye luft ut bakveien. Heldigvis har jeg vært stort sett alene på stien de gangene. ;)
SvarSlettHøres ut som du har hatt din første løpemageopplevelse... Det kan skje når man løper og har ofte like mye med løpingen som med det du har spist å gjøre. Når tarmene får julig slik de gjør når du løper, kan de "hevne" seg ved å oppføre seg slik. Og ekstra ille blir det hvis du f.eks har belmet i deg en halv liter melk, eller masse fiber eller makrell i tomat før du skal trene...
SvarSlettHei jenter!
SvarSletthanne: Hoho, ja luftproblematikken har jeg også fått erfare i blant! Greit å løpe utendørs ;-)
Veslemøy: Jasså, så dette er en kjent sak for løpere? Greit å vite at det ihvertfall ikke skyldes dårlig form :-) Har faktisk heller ikke tenkt på at tarmene får juling når man løper, men så klart gjør de det...
Guri :-)