Ja, det får vi sannerlig håpe! Vanene fra fråtseuken var visst ikke like lette å riste av seg som jeg hadde trodd... Av "gammel" vane (det er jo utrolig hvor fort man kan få til vane å spise usunt) så havnet en pose med påskesjokoladeegg i handlevognen tidligere i dag. Når de hadde passert både kassen og dørterskelen hjemme kunne jeg jo likegjerne spise dem... 1, 2, 3... og tilslutt hele posen! De siste måtte jeg nesten trykke ned, så mett og kvalm var jeg... Men ned gikk de, gitt! Begynner å lure på om jeg har en slags spiseforstyrrelse. Jeg føler meg ihvertfall utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Jeg har unnskyldning på unnskyldning på hvorfor det er lov å unne seg den ene fristelsen etter den andre... Bare for å få kjempedårlig samvittighet etterpå!
Er det én ting jeg har lært av Vektklubb så er det å ikke anse slaget som tapt bare fordi man har et dårlig øyeblikk (eller ti!). Det handler bare om å begynne på ny frisk igjen og igjen... Så en dag er det forhåpentligvis mange flere gode dager enn slike sjokoladekuledager... som ikke er noe kule i det hele tatt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar