Rapport fra pust-og-peseguri...

Da var det jammen gjort! Årets første (og forhåpentligvis ikke siste) løpetur er tilbakelagt. Og jeg kan si så mye som at den kvinnelige joggeren på bildet i forrige innlegg er min rake motsetning! Hun ser sporty og fresh ut, i fine løpeklær og med god holdning. Jeg var pustende, pesende og baktung i grå joggebukse og en stor gammel ullgenser. Jeg følte meg i tillegg litt småparanoid der jeg jogget/luntet avgårde - jeg måtte jo stadig kikke meg over skulderen for å se at ingen kom bak og så skinkene mine i i full galopp. I tillegg var jeg på vakt fremover også... Jeg hadde nemlig glemt hvor viktig det er med en god treningstopp, så det var ikke mye kontroll på fordelene kan du si... Hver gang jeg trodde jeg så noen der fremme, så stoppet jeg opp og gikk litt for å skåne uskyldige turgåere for mine puppedeiser i vill sving.

Det ble noen stopp, både pga. turgåere og pga. svikt i kondisjon, men jeg ble veldig anpusten og svett (kanskje det hadde litt meg ullgenseren å gjøre også...). Akkurat nå frister det egentlig ikke til gjentakelse, men jeg vet jo at jogge-formen raskt blir bedre. Og for ikke å glemme hvilken fryd det er å strekke ut etter endt økt med verdens beste samvittighet!

I tillegg er det jo veldig moro å legge inn dagens aktiviteter i dagboken på Vektklubb! Kveldens joggetur svidde 468 kalorier (55 min lett jogg, i ærlighetens navn). Gleder meg til jeg kan legge inn 80 min løping, høy intensitet... Men da må jeg nok snøre på meg skoene litt oftere, ja! Og aller først - kjøpe meg en ny treningstopp ;-)

Skulle også gjerne hatt et par slike! Jeg innbiller meg at jeg hadde løpt litt fortere og litt lengre hadde jeg hatt disse... ;-)